Golf

Nå har jeg gjort det; meldt meg på nybegynner golf  trening. Første timen var i dag, og målet var å lære å holde i køllen og slå korrekt. Først var det "tørrtrening", deretter fikk vi utdelt baller som skulle slåes ut. Jeg ble støl i siden, tror ikke at bevegelsen jeg utfører kan være korrekt. Fikk beskjed om å trene mist 2 ganger på egenhånd før neste time som skal være om en uke.
Jeg hadde vel egentlig konkudert med at golf er kjedelig. Denne konklusjonene kom jeg til da jeg gikk på Grønt Kort kurs for nesten 10 år siden. Opplevelsen da var at dette var jeg skikkelig elendig i, og ikke noe jeg ville bruke tid på å bli god i heller. Får se hva konklusjonene er nå. Har bedre tid til å øve nå, samt mange kollerger som er på samme nivå som meg. Da kan jeg få noen kjekke runder på golfbanen selv om jeg ikke er noe god. Vi fikk forresten beskjed om at vi ikke måtte regne med å komme oss utc på banen på dette 5 timers kurset.
Det som er spesielt på denne banen (ihvertfall sammelignet med norske baner) er skiltet ved inngangen:

God unnskyldning for ikke å forsøke å finne igjen baller som har havnet i vannet.

Besøk hos den Norske konsulen i Brunei

Sist uke ble travel med mye jobbing og sene kvelder. Derfor var det deilig når det igjen ble helg. Lørdags formiddag var jeg på jobb, deretter gikk turen direkte til Panaga Clup og svømmebassenget. Det er ganske varmt her nå, tipper ca 35 'C midt på dagen. Da er det herlig å kunne ligge i skyggen med en bok, og ta noen svømmetak i bassenget med jevne mellomrom.

Fredag fikk vi en mail om at alle norske var invitert på åpent hus til den norske konsulen i Brunei på lørdag og søndag. Vi var en gjeng som hadde lyst til å dra inn, og bestemte oss for å dra på søndags formiddag. Litt oppdresset (i kjole for min del) satt vi oss i bilen og kjørte inn. Det tar ca 1,5 time. Vi hadde fått med oss et godt kart (google maps) og kjørte rett på huset.
Det var en stor og flott enebolig, og vi ble mottatt i døren av noen nydelige unger jenter. Det viste seg å være noen av døtrene i huset, de var 7 jenter og 1 gutt fra 27 og ned til 7 år. De eldste jentene hjalp foreldren med å være vertinner for gjestene, og det gjorde de på en utmerket måte. Vi ble først vist inn i stuen hvor vi ble budt drikke. Deretter ut i hagen hvor det var satt opp en bufe hvor vi ble servert varm mat. Etterpå var det dessertbord med mange forskjellige kaker, mye av det lignet til forveksling de norske julekakene. Hele tiden ble vi fulgt rundt av en av døtrene, de tok seg virkelig godt av oss. Vi fikk anledning til å spørre dem litt om hva de holdt på med, og livet i Brunei. Hun vi snakket mest med var akkurat ferdig med mastergrad i hotelladministrasjon i Sveits, og skulle begynne å jobbe i Dubai.
Vi fikk også snakket litt med konsulen selv. Han sa at de ventet ca 400-500 gjester hver dag når de inviterte til åpent hus. For noen uker siden var utenriksminister Barth Eide på besøk i Brunei, og da hadde de hatt en formell middag hvor også vår prosjektdirektør hadde vært til stede. Han hadde vært norsk konsul siden 1993, men hadde bare vært i Norge en gang. Frem til når har det vel vært begrenset med normenn i Brunei, Aker Solution teamet har forandret det ganske radikalt, vi er ca 100 normenn her for øyeblikket. Gaute hadde med kamera, så vi fikk tatt bilde av oss sammen med konsulen.

Tove, Mina, Hanne, Randi, konsulen, og Gaute

På veien tilbake kjørte vi innom Tutong på jakt etter en shopping mall som vi hadde hørt skulle ligge der. Vi fant den slutt, og Tove (den eneste av oss med leilighet) fikk kjøpt seg lampe, bokhylle og blender. Vel tilbake i Kuala Belait dro damene i svømmebassenget før vi avsluttet med sushi i Seria.
En kjekk og innholdsrik søndag :-).

Kota Kinabalu

Sist helg var det langhelg og jeg reiste til Kota Kinabalu sammen med noen kolleger. Byen er Malaysisk og ligger på nordkysten av Borneo, øst for Brunei. Det går ann å kjøre dit, men de anbefaler det ikke for veiene er tidevis veldig dårlige gjennom jungel. Så istedenfor kjørte vi vestover til Miri og tok innenriksfly derfra. Vi (Tove, Else, Harald & meg) hadde fått bestilt transport gjennom bedriften, så vi ble kjørt til flyplassen av Tony i en splitter ny 9-seter. Vi hadde beregnet svært god tid i tilfelle det var lang kø på grensen. Det var kø der, men etter å ha snakket med en politimann og forklart av vi skulle til flyplassen kjørte Tony forbi store deler av køen. Så vi hadde tid til å spise lunch på en kinesisk sjømatrestaurant i Miri før vi dro ut til flyplassen.
http://www.tripadvisor.com/Tourism-g298307-Kota_Kinabalu_Kota_Kinabalu_District_West_Coast_Division_Sabah-Vacations.html

Else, Tone og jeg hadde bestil en junior suite på Sutera Pacific hotell. Da vi kom fikk vi beskjed om at det var fult, men at vi kunne få en oppgradering. Det vi fikk var en kjempeleilighet med stor stue og kjøkken, men med bare 1 soverom. Så Tove fikk en ekstraseng i et hjørne av stuen. Vi fikk også tilgang til ekslusiv coctail bar (på ettermiddagen) og  frokostservering i 11 etasje.

Suiten vår

Første kvelden dro vi inn til sentrum og skulle spise på en fiske food-court. Det var en stor food-court med en mengde bord, og da vi kom dit var det helt stappfult med folk. Etter å ha gått og tittet i mange akvarium fant vi ut at vi måtte lete etter bord. Tilslutt klarte vi "kapre" et, og Else og jeg ble sendt for å bestille. Ny kø, men tilslutt fikk vi tilgang på en ansatt som samlet sammen de de skjellene, rekene (som viste seg å være utsolgt), 1 tigersnegl, 1 fisk og grønnsaker som var råvarene til vårt måltid. Da maten endelig kom smakte det kjempegodt. Men tigersneglen var nok varmebehandlet for grundig, den var seig som gummi. En fantastisk opplevelse!

 Denne skal vi spise!

 Tove, Hanne, Harald og Else, klare for mat.

Neste dag var satt av til snorkling på noen øyer rett utenfor byen. Det går båter ut fra havnene rett utenfor hotellet vi bodde på, 100 Ringit (ca 200 kr) for leie av dykkermaske, snorkel og svømmeføtter, samt å kunne ta båten ut til 2 forskjellige øyer.
http://wikitravel.org/en/Tunku_Abdul_Rahman_Marine_Park
Vi dro først ut til Mamukan. Men der måtte vi veldig langt ut fra land for å se noe særlig. Og siden det var ganske mye bølger var sjøen ganske grumsete. Ganske overskyet var det også, og litt regn, men det gjør ikke så mye siden vi stort sett var i sjøen likevel. Så tok vi båten over til øya Sapi. Der var det virkelig mye flott å se rett utenfor stranden. Mengder med koraller i mange farger og fasonger, og mange forskjellige fisker. Ikke tvil om at dette var den beste øya å snorkle på!

Søndag ble det tid til litt soling og avslapping ved bassengkanten før Tove, Harald og jeg tok turen opp til en dyrepark, Lok Kawi Wildlife Park. Først og fremst ville vi se orangutangene. Det var en ganske ok dyrepark med fugler, tigere, bjørner, eleganter, disverse hjortedyr og antiloper, oter og 3 orangutanger.

Selve Kota Kinabalu sentrum byr på flere shopping center, hoteller, mange restauranter og barer. Vi spiste der inne hver kveld. Kan anbefale den italienske ned ved Waterfront, der spiste jeg den beste tunfisken jeg har fått på årevis. Vi måtte vente ganske lenge på maten, og da benyttet Else og jeg anledningen til å få en fotmassasje.

Else hadde fortalt om en meget spesiell taxitur de hadde hatt når hun var her på jentetur tidligere; taxi med egen karokemaskin og syngende sjåfør. Og sannelig, da vi skulle hjem etter en kveld på byen står den samme taxien klar og venter. Vi inn, solkjermen på passajersiden ned (der var skjermen med teksten) og CD'en med musikken inn i annlegget. Så var det bare å starte å synge for alle i bilen (inkudert sjåføren som så mer på teksten enn på veien). Det gikk i "Leaving on a jetplain" hele veien til hotellet.

Det var et flott bassengområde utenfor hotellet. Kunne også bade på en liten sandstrand rett nedenfor.

Hari Raya feiring - åpent hus

Nå er høytiden over og så og si alle er tilbake på jobb igjen. Snakket litt med Tea-laidy'en, det virket som om hun synes det var avslappende å være på jobb. Hun hadde hatt huset fult av folk som skulle ha mat hele høytiden.
Her er et bilde som jeg tok av resepsjonistene våre på torsdag. Som dere ser var det pyntet i resepsjonen.

 

Tradisjonen med åpent hus strekker seg så langt som til Sultanen i Brunei. Han har åpent hus i palasset sitt hele 3 dager. Da kan alle som ønsker det komme innom og spise et måltid, se seg om i deler av palasset og hilse på familien. Kvinner og menn blir delt, mennene får håndhilse på Sultanen og hans nærmeste mannlige familie, kvinnene får hilse på konen til Sultanene og de kvinnelige familiemedlemmene.

4 av mine kolleger her dro inn på mandag, og de ble avbildet i en av avisene:

http://borneobulletin.brunei-online.com.bn/index.php/2013/08/13/palace-atmosphere-amazing-during-final-day/

De var imponert over opplegget. Det hadde vært ca 105 000 personer innom der på 3 dager!

Hari Raya

Slutten på Ramadan feires med 5 sammenhengende feriedager, og skikkelig familiefest med masse god mat. Jeg har forsøkt å spørre de jeg jobber sammen med hvordan de feirer denne høytiden. Høres ut som om mange har åpent hus, og både familie og venner kommer på besøk. Jeg spurte om gjestene tar med seg noe, fikk bare beskjed om at de kom med tomme mager. Maten er det husmoren som står for. I tillegg er det vanlig å ta med konvolutter med penger (1- 2 Brunei Dollar = 5-10 kr) som de gir til barna i familien.

Men så var det å bestemme hvilke dag feiringen skal starte på da, det er ikke så enkelt...
De fleste land har bestemt dette basert på hvor månen befinner seg. Men her i Brunei er det en Iman som skal kunne se månen, så hvis det er overskyet kl 7 på kvelden (da månene skal vise seg) gjelds det ikke.

Jeg måtte bare ta en kopi av mailen som gikk ut i prosjektet for å forklare hvilke dag det skal være ferie:

 

Så spenningen var stor i kveld om når Ramadan er slutt og feiringen kan starte. Kl. 19 kom meldingen, det blir vanlig arbeidsdag i morgen. Kan bare tenke meg at det må være en kjempeskuffelse for alle, en dag til med faste før festen kan begynne. Heller ikke lett å planlegge ferien sin på denne måten!

Men når det er sagt er det veldig mange av de som jobber på kontoret som har tatt ferie hele uken uansett. Jeg har hele tiden planlagt å jobbe i morgen. På fredag skal jeg reise på helgetur til Kota Kinabalu i Malaisia sammen med en hel gjeng. Det gleder jeg meg til.

 





Bursdag

Jeg er heldig at bursdagen min i år falt på en søndag, kan med god samvittighet ta fri fra jobben da.
Startet dagen med take-away forkost på hotellet. Siden det er Ramadan får ikke hotellet lov til å servere frokost i restauranten etter kl 6:30, og det blir for tidlig på en søndag å stille opp der kl 6. Men vi får hente frokosten på kjøkkenet, for så å spise på rommet. Ikke noe dårlig alternativ det heller:

Som dere ser er det er skikkelig god frokost :-)

Jeg hadde avtalte å være med Chris (planavdelingens Canadiske Akims ekspert) på en kjapp tur til Miri på formiddagen. Han plukket meg opp kl 9, og kjørte rett til Miri og det store handlesenteret der. Målet med turen var å handle TV siden han nettopp har flyttet inn i et hus uten dette. Han så på Tv'er og jeg ble stående og se på en rekke med barnehager som opptrådde på en sene inne i handlesenteret. Her var det unger fra ca 2-6-års alderen som ble stablet opp på senen for å danse til musikk. Noen av gruppene hadde tydligvis trent mye, andre virket som de tok det mer på sparket. Her var det alt fra tradisjonell malasisk musikk til "Gentelman". Noen unger så ut som om de storkoste seg, noen ble bare stående å stirre på publikum og noen gråt.

Vel tilbake i Kuala Belait igjen  tok jeg med meg badetøyet og dro til Panaga Club. Der hadde jeg noen herlige timer i solen og bassenget. Hilste også på familien som blir min nærmeste nabo når leilighetene blir klare. Egersundfamilie med 2 jenter på 8 og 10 år som skal gå på skole her nede. De hadde kommet hit i går. De bor på samme hotell som meg, vi er mange her som venter i spenning på at leilighetene skal bli klare.

Kvelden ble avsluttet med middag på indisk restaurant rett over gaten for hotellet. Kjempegod mat og kjekt selskap med 3 kolleger. Nå har jeg kost meg med å lese hilsner på Facebook og mobil samt snakke med Reidar, Anne og Leif Olav via FaceTime. Det vil si, de snakker og jeg lytter. Grunnen er at nettverket her på hotellet har så liten kapasitet at mitt bilde / lyd nesten ikke kommer gjennom. I tillegge blir det som regel mange avbrudd på samtalen, og vi må ringe opp igjen. Men jeg hører og ser som regel de som sitter i Norge. Det er godt å kunne ha daglig kontakt med de hjemme.

Sandfluer

Det var vist ikke bare krokodillene som hadde lyste til å spise meg på krokodillefarmen.
Mens vi var der begynte det å regne og vi stod under tak og ventet på opphold. Jeg merket da at det var endel småfluer som surret rundt oss. Disse småfluene viste seg å være sandfluer. De er bittesmå (1-2 mm) og derfor ikke så lette å oppdage. Bittet deres gjør ikke så vondt med en gang, men etter et par dager begynner det å klø. Og som det klør, myggstikk er bare barenmaten i forhold. Så denne uken har jeg hatt utallige kløende flekker både på armer og ben, og 3 stykker i ansiktet. Det kommer en liten veskefylt blære, og området rundt blir rødt.
Heldigvis har vi fått et godt råd som virker mot kløen; varmt vann. Hvis en holder bittstedet under så varmt vann som en klarer i ca 2 minutter slutter det å klø. Jeg brukte hårføneren, det virket det også :-). Etter sigende skal dette rådet virke mot myggstikk også, så det er bare å prøve.